Har Gud virkelig sagt?
Har Gud virkelig sagt...?
Disse fire ord må være det mest djevelske våpen som vi noen gang blir utsatt for. Eva fikk høre dette i 1 Mos. 3,1 og det førte henne inn en utvikling som førte hele menneskeslekten inn syndens favntak. Hver gang troen står for fall, i den enkelte eller i hele menigheter, har disse ordene i en eller annen form vært utgangspunktet for den som ligger foran.
Har Gud virkelig sagt …?
Grunnen for dette er den arroganse et menneske besitter når det begynner å se på seg selv som mer opplyst enn Herren selv. Vi snakker ofte om Gud som en senil gammel gubbe ikke henger med svingene når vi og vårt samfunn utvikler oss og får ”ny” innsikt, hver gang samfunnet har dreid en omgang på tommeskruen og svelget enda en kamel j forhold til hva som kan aksepteres må dette forsvares ovenfor den Gud vi sier oss å tjene. Løsningen er hver gang disse fire ordene “Har Gud virkelig sagt...?”.
Og selv om vi vitterlig kan lese at - Jo det var sånn Gud sa det! - lar vi oss bevege til tvile på Ordet og dets sannheter og vi finner måter å bortforklare det Herren har sagt.
”Gud kan da ikke mene..” “Gud er kjærlighet og Jesus er kjærligheten personifisert derfor kan da ikke Gud mene.” Det er for mange fraser og uttrykk som brukes til at vi kan ta opp alle her men felles for de alle er at de setter spørsmålstegn ved den Gud vi tjener og hans hensikter og tanker.
Denne måten å håndtere problematiske situasjoner og Guds ord på fører ofte til at noen finner ut at her er det ting i Bibelen som ikke lenger har gyldighet. Eller de finner ut at her må det foreligge oversettelsesfeil det må være kulturelt betinget eller tidsbestemt — samme hvor de lander så finner disse at. man må ta bort deler av 5kriften fordi det som står ikke lenger passer inn i vårt samfunns tankemønster, ei heller er aksepter i et “moderne” samfunn.
Bibelen inneholder klare advarsler mot å legge noe til eller trekke noe fra.
Åp. 22,19 sier: ”Og hvis noen tar bort noe fra ordene i denne profetiske boken, da skal Gud ta hans del bort fra Livets Bok, fra den hellige Staden og fra det som det er skrevet om i denne boken”.
5 Mos 5, 42 sier: ”Dere skal ikke legge noe til det ord jeg befaler dere, og ikke trekke noe fra, så dere kan holde Herren deres Guds bud, dem jeg befaler dere”
Ordspråkene 30, 6 sier: “Legg ikke noe til Hans ord, så Han ikke skal straffe deg og du blir stående som en løgner.”
2. Mos. 12,32 sier: ”Hvert bud jeg befaler dere, skal dere ta dere i vare så dere holder det.. Du skal ikke legge noe til eller trekke noe fra.”
Denne advarselen gjentas flere ganger i Bibelen. Advarselen om behandle Guds ord med respekt og ikke legge noe til eller trekke noe fra, må derfor gjelde hele Bibelen, ikke bare Apenbaringsboken slik enkelte hevder. Advarselen fra Herren gir grunn til å være våken for menneskers angrep på Guds Ord. I alle generasjoner har Bibelen blitt angrepet av mennesker som vil ta bort noe de ikke ønsker skal stå i Guds Ord fordi det ikke passer dem. Man bortforklarer Guds ord med fine ord som at de og de versene må forstås ut fra sin samtid, eller at det er tidsbestemte utsagn. Gud advarer mot trekke noe fra, han advarer også mot legge noe til. Og når Herren sier at den som gjør slikt ikke skal få sitt navn i Livets bok, da er det ingen grunn til tro at Han ikke mener det Han sier.
Ikke bare i Gamle Testamentet.
2 Pet. 3,15 – 16 sier: “Og regn vår Herres langmodighet som frelse, slik også vår kjære bror Paulus har skrevet til dere, etter den visdom som er gitt ham. I alle brevene sine taler han også om disse ting. I disse brevene er det noen ting som er vanskelig å forstå. Og de som er ulærde og ubefestede forvrenger dette, slik de også gjør med de andre Skriftene, til sin egen undergang.”
Her ser du at Peter anerkjenner Paulus sine brev på rik linje som Skriften - dvs. Gamle Testamentet. Og det er tydelig at de troende allerede i den første menighet hadde et problem med de som ønsket å forandre på Ordet slik at det kunne tilpasses samfunnets sannhet.
Ef. 2,20 sier: ”Dere er b9gd opp på apostlenes og profetenes grunnvoll, og Jesus Kristus selv er hovedhjørnesteinen.” Dersom vi begynner å forkaste deler av budskapet undergraver vi den grunnvoll som legges ved det samme budskapet. Det sier seg selv at når man undergraver grunnvollen vil huset til slutt bli umulig å bo i og det vil falle sammen. Og det er interessant å se at uansett hvor solid resten av huset er, så vil hele huset gå til grunne dersom grunnvollen blir undergravet.
1 Kor. 14,37 sier: “Hvis noen mener om seg selv at han er en profet eller åndelig. så må kan erkjenne at det jeg skriver til dere, er Herrens bud.” I denne sammenheng har Paulus tatt opp forskjellige sider ved Gudstjenesten og kvinners oppgaver.
Finnes det selvmotsigelser og feil i Bibelen?
En del liberale teologer hevder at Bibelen er full av feil og selvmotsigelser. Noen har til og med tallfestet det og sagt at det er rundt 20.000 feil i Bibelen. Anklagene om at Guds ord inneholder selvmotsigelser og feil, er gamle anklager. De fleste argumentene har blitt skapt av mennesker som har vært skarpe motstandere av kristen tro. Senere har disse argumentene blitt adoptert av liberalteologene. Alle disse “feil” og “selvmotsigelsene” har blitt besvart tilfredsstillende av troende mennesker for mange år siden. Faktum er at man enda ikke har klart å peke på feil og selvmotsigelser som ikke har blitt forklart på en god måte av de troende.
Det som av noen har blitt betraktet som feil i Skriften, er ofte vanskeligheter som kan løses eller forklares dersom man har den nødvendige kunnskap. Det Franske Institutt Paris hadde i år 1800 en liste på 81 “feil” Bibelen, som man mente ville “knuse den kristne tro”. I dag er ikke en eneste av disse påståtte feil godtatt som feil. Det har tvert i mot blitt et monument over Instituttets manglende basiskunnskap i Bibelen. Men det kan være problematisk å skille mellom en vanskelighet som enda ikke er oppklart og en feil. Og det finnes vanskeligheter i Skriften.
Dr. B. H. Carrol hadde som ung forsker funnet tusen feil i Skriften - mente han. Men når han i godt voksen alder så seg tilbake, sa han at han hadde sett så mange motsigelser og feil smelte vekk at kan ikke lenger trodde det fantes slike. Dr. Carrol gikk med på at det muligens fantes vanskeligheter som han ikke hadde funnet svaret på, men ettersom kan hadde sett at 994 av 1000 ”feil” var blitt åpenbart for han gjennom nærmere studier mente han at dersom han hadde hatt større forstand ville han også forstått de 6 siste.
De vanskeligheter man henger seg opp i er enten av moralsk, historisk eller vitenskapelig karakter. Når det gjelder moralske vanskeligheter skal vi huske på at Moses, på grunn av menneskenes harde hjerter tillot dem å følge en linje som ikke var helt i overensstemmelse med Guds fullkomne vilje (Matt. 19,3 - 8).
Når det gjelder de historiske opplysninger bibelen gir, har man ikke funnet noen uoverensstemmelser. Ting man trodde var feil, har blitt avklart gjennom arkeologi og forskning senere. Når det gjelder vitenskapelige vanskeligheter så er det først og fremst på grunn av fortolkninger, ikke rene fakta (selv om de kan utgi seg for å være det).
Det er ingen grunn til å frykte kritikk mot Bibelen, eller vanskelige avsnitt. Generasjoner har forholdt seg til dette lenge før vi ble født, og det har ikke redusert Bibelen fra å være Guds evige ord til oss mennesker til å bli et religiøst skrift på linje med annen religiøs litteratur, Når vi vet hvor sterke angrep som har kommet mot Bibelen, gjennom flere hundre år, da gir det grunn til styrket tro på at dette virkelig er Guds ord, siden det fortsatt består. Vanskeligheter vi støter på i Bibelen, betyr ikke at det er feil, men at det fortsatt er nytt land å innta, det er fortsatt noe vi trenger å få åpenbart.
Skriftens egentolkning.
Et viktig prinsipp i Bibeltolkning er det vi kaller Skriftens egentolkning. Vi har alle våre tanker, vår bakgrunn og kultur, og er på mange måter et produkt av vår tid og vår tids tenkemåte. Dersom vi skal hente inspirasjon for bibeltolkningen i det, vil Skriftcn bli veldig individuell. Vi må derfor legge til side slike ting for finne Skriftens budskap til oss. Vi må med andre ord la Guds ord tolke seg selv, Dersom vi tror på Bibelens eget vitnesbyrd om seg selv, at den er inspirert av Den Allmektige Gud (2 Tim 3,16; 2 Peter 1,20), da må vi også ta ordet på alvor og la Herren tale til oss direkte slik det står skrevet. Det er ikke gitt oss å vurdere om noe av det som står i bibelen ikke gjelder oss. Det er gitt oss av den evige og ufeilbarlige Gud.
Med Skriftens egentolkning mener vi at bibelen selv skal tolke vers og avsnitt som kan være vanskelige å forstå for oss. Guds ord belyser selv vanskelige eller uforståelige vers.
Gjentatte ganger gjennom hele Bibelen står det at det er ved to eller tre vitners utsagn at enhver sak skal stå fast (5. Mos 17,6; 19,15; Matt. 18, 16; Heb. 10,28). Det er dette egentolkningen handler om, at utsagn eller en teologisk tanke skal alltid bekreftes av to eller tre skriftsteder,
Det finnes også en annen type vanskelighet som ikke har direkte med Bibelen å gjøre. Noen finnerdet vanskelig å være lydige mot Ordet. Ofte er det ikke det som står i Bibelen som er problemet, men vår lydighet. Dette kommer særlig til utrykk i forhold til skriftsteder i Det Nye Testamente som f. eks. Rom 16,17, Ef. 5,22 og 25, Ap.gj. 2,38. Lydighet har med overgivelse til Kristus å gjøre. Blir han vår Herre og Mester, da gjør vi det han sier.
Konklusjonen må bli at dersom Gud har sagt det i sitt Ord så finnes det ingen grunn til å tvile på om han mente det — og fortsatt mener det!
Tilbake til artikkeloversikten