Vinranken
I Joh. 15, 1 - 2 leser vi om hvordan Jesus beskriver den relasjon som er mellom den troende og Guddommen.
"Jeg er det sanne vintre, og min Far er vingårdsmannen. Hver gren på meg som ikke bærer frukt, tar Han bort. Og hver den som bærer frukt, renser Han, for at den skal bære mer frukt"
Jesus er stammen som sørger for at grenene får den kraften de skal ha for å kunne bære frukt. Gud er vingårdsmannen som utrettelig arbeider for å forbedre grenenes mulighet til å bære frukt.
Det er interesant at det ordet som i denne sammenhengen er oversatt med "tar Han bort" like godt kan oversetters med "løfter Han opp". Kan denne betydingen gi et mer korrekt bilde av den faktiske tilstanden? Kan vi våge å tro på en Gud som ikke umidelbert kutter oss av men som har omsorg og et ønske om å hjelpe oss til å kunne bære mer frukt?
La oss se dette litt i sammenheng med Jesu undervisning i Luk. 13. 6 - 9.
Her ser vi hvordan Gud i rollen som eier av en vingård er misfornøyd med at et fikentre ikke bære frukt. Han ønsker at vingårdsmannen skal hogge det ned. Men vingårdsmannen ber for treet og sier at han vil stelle det litt til for å se om det kan komme i gang med å bære frukt.
Bildet er her det samme som i Joh. 15. Det er grener som ikke bærer frukt og disse grenene er de troende. Det vi vet med sikkerhet er at denne typen grener er ment å bære frukt - både vinrankene og fikentreet har som oppgave å bære frem frukt.Og dermed er det sikkert å kunne si at også vi er ment å bære frukt. Frukt i form av Den Hellige Ånds frukt som den er besrkevet i Gal. 5,22 som igjen resulterer i at vi vinner mennesker for Gud.
I begge sammenheng ser vi at grenene er et bilde på oss troende. Det er unaturlig for den troende å ikke bære frukt i form av at vi er i den tjeensten Gud har satt oss inn i. Dete er jobben vår. Og det er viktig å se at det er eieren av treet som har disse forventningene og ikke et lederskap i en menighet. Dette presset kommer altså fra Gud.
I møte med menigheten kan det ofte virke som om vi har et hav av tid på oss til å bære frukt og komme inn i den tjeneste som ligger der for oss. I menigheter som ikke vinner mennsker ser vi at dette forklares med at Gud ikke har utløst vekkelsen enda men at man ber om dette ustoppelig, Men uten resultat.
Dette stemmer ikke med det bilde Gud gir oss av Sin oppfatning. Han forventer at vi bærer frukt og at vi begynner å gjøre det ganske raskt etter at vi er plantet i Hans Rike.
Det som er viktig å vite om fikentreet er at det er forventet at det skal bære frukt allerede samme år som det er plantet - i motsetning til andre trær som gjerne trenger å vokse seg store før de bærer frukt.
Når Gud her etterlyser frukt allerede første året er dette altså fullt i tråd med det Han burde kunne forvente.
Videre så vet vi om fikentrær at de når høyden av sin produksjoln etter tre år. Så når Gud ser på dette fikentreet som har fått stå i tre år uten å bære frukt så har dette treet overskredet alle de tidsrammene som er gitt for å skulle bære frukt. Gud har med andre ord vært tålmodig i sin venten på frukt. Og det viser oss også at det er noen forventninger om hva som skal skje med Hans barn.
Guds tanke er da at Han må kutte ned dette treet. Nå tenker du kanskje at dette ikke kan være en kjærlig Gud som oppfører seg på denne måten? Gud må da ha kjærlighet nok til å kunne akseptere at vi som troende ikke bærer frukt?
Men da har du ikke forstått det budskapet som ligger i Guds Ord. Vi - de som har kommet til tro - har en klar oppgave og det er at vi skal bære frukt. Det er en del av avtalen om man kan si det slik.
Se litt nærmere på hva som ligger til grunn for at Gud vil kutte ned treet. I Luk. 13, 7 ser vi at Gud vil kutte ned treet fordi Han vil ungå at det "utarmer jorden". Er det ikke dette som skjer i våre menigheter?
Vi har i våre menigheter en mengde med mennesker som ikke bærer frukt. Ja ikke bare det - de legger hindringer i veien for at andre skal kunne bære frukt. Menighetens resursser brukes opp for å tilfredsstille den voksende gruppen av trær som ikke bære frukt og det blir umulig å si noe om dette fordi de etterhvert får så stor makt i menigheten at de bestemmer hva som er akseptabelt og hva som ikke er det.
Det å ikke bære frukt blir vendt om til å være det normale mens det å bære frukt blir suspekt og behandlet som unormalt og noe man ikke vil slippe til.
Vi må slutte å be om vekkelse og heller bruke tid på å invitere vingårdsmannen inn for å skape vekstgrunnlag for fikentreet.
Hvordan reagerer vingårdsmannen på Guds befaling om å kutte ned fikentreet? Han ber om et år tii. Det som vi kan kalle nådens år - vi trenger at dette nådens år kan få bryte ut i våre menigheter. Du kan lese litt om dette "nådens år" i Luk. 4, 18 - 19.
Men det vi må huske er at vingårdsmannens måte å vekke treet på er at han graver ut rundt det for å blottlegge røttene. Når det er gjordt vil han bearbeide røttene på en slik måte at treet opplever "smerte". På den måten håper han å kunne vekke treets vilje til å begynne å bære frukt,
Det interesante er at dette er en anerkjent måte å få et fikentre til å starte opp med produksjon av frukt.
Så når vingårdsmannen tar tak i deg så vil det oppleves som smerte og ubehag. Det er i slike situasjoner det blir viktig å ikke rygge bort men heller akseptere smerten og glede seg til frukten som skal komme.
Tilbake til artikkeloversikten